In Dublin's fair city,

where girls are so pretty,

I first set my eyes on sweet Molly Malone,

she wheeled her wheel-barrow,

Through streets broad and narrow,

Crying, "Cockles and mussels, alive alive oh!"

"Alive-a-live-oh,

Alive-a-live-oh",

Crying "Cockles and mussels, alive alive oh".

Ut på tur, aldri sur, men alvorlig trøtt må korpsfolk ha lov å være når de må opp i tretiden på natta for å rekke oppmøtetidspunktet kl. 05.00 på Gardermoen. Men når kaffen og annet snabelstoff er inntatt, stiger humøret fort - og snart sitter replikkene og latteren like løst som den pleier å gjøre når nærmere femti musikanter og slekt og venner skal hygge seg i Dublin gjennom pinsehelgen.

Vi ankom Dublin Airport ca. 10.30 lokal tid og reiseleder Erland Dalen loset oss ut til en flott turbuss og til et flott sommervær. Som i Nittedal, gikk pinsen 2012 i Dublin også over i historien som en av de varmeste og fineste pinsedagene i manns og kvinners minne. Utrolig flott vær. Etter en smakfull lunsj på Abbey Tavern pub i den maleriske lille kystbyen Howth like nord for Dublin, bar det innover mot sentrum og innsjekk på hotell Hamden Court. Bussturen inkluderte en sightseeing i Dublins virvar av enveiskjørte gater. Den bussrunden hadde vi ikke tid til.

Etter å ha kastet koffertene inn på rommene og likeså kastet unformene på oss, bar det avgårde igjen med bussen - denne gangen i sørlig retning mot den naturskjønne Wicklow egnen og konsert i flotte og staselige Powerscout Garden. Vi var meget sent ute i forhold til oppsatt program, og korpset rakk bare en 20 minutters konsert før en myndig dame gikk rundt og ringte med en bjelle som sa at nå stenger parken og at både turister og korps bare hadde kort tid på å komme seg ut porten. Ja, ja - fontenene, den italienske hagen, den japanske hagen og ikke minst kjæledyrenes kirkegård fikk bli til en annen gang. Denne gangen fikk vi "trøste" oss med brosjyrer og parkens nettsider.

Etter en lang, lang dag på reise var det utrolig deilig å lande på hotellet og nyte en rolig, felles middag i hotellets restaurant. Det var heller ingen ulempe at nærmeste pub lå i "tøffelavstand" fra hotellet. Ja, noen oppdaget at puben faktisk lå rett under soveromsvinduet deres. Denne første natten gjorde det ingenting. De fleste sovnet før hodet nådde puten.

Bilde: En noe reisesliten gjeng holder sin første konsert, i vakre Powerscourt Garden, et

flott parkanlegg som vi ikke fikk tid til å se noe som helst av.

Lørdagen ble en deilig, langsom og trivelig dag i Dublin sentrum. Første og eneste spilleoppdrag var en kirkekonsert i Peppercanister Church. Kirken lå i en stille bydel, bare noen få minutters busstur fra hotellet. Det viste seg at bydelen var så rolig at det ikke kom publikum. De to-tre turistene som stakk hodene innom, forsvant like fort ut igjen. Likevel, en flott konsert, det sa vårt medbrakte publikum av slekt og følgesvenner.

Ikke så galt at det er godt for noe. Kirken lå på en måte midt i en rundkjøring, slik at vår velvillige bussjåfør tok de tradisjonelle 3 rundene i en og samme rundkjøring - og innkasserte en god slump "drinks" for stuntet. Ellers vil turarrangør SABRA få høre at konserter må annonseres for å få tilhørere, iallefall når konsertstedet ligger i et øde kontorlandskap.

Fotte blåsere under konserten i Peppercanister Church. Et godt sammensatt konsertprogram som hadde fortjent et langt større publikum

Lørdagen fortsatte med lunsj og omvisning på Jameson whiskey destilleri, og dårlige publikumstall var plutselig glemt. Det var interessant å få litt kunnskap om hvordan vanlig korn gjennom tre destillasjoner og masse andre produksjonsdetaljer ble til Jameson whiskey av fineste sort. Flere mente nok at vertene var "gjerrige" med smaksprøvene. Etter besøket hos Jameson ble godværet benyttet til spankulering omkring i Dublins gater, shopping og "pub-studier".

Noen utvalgte fikk smake og "teste" mer edle dråper enn andre. Det var ikke bare nesene som var borte i whiskey glassene der, gitt!

Lørdagskvelden ble innledet med nok en felles middag. Restauranten Harbourmaster i byens havneområde var vertskap for korpset denne kvelden. Korpset har en utenlandstradisjon til i tillegg til 3 runder med buss i en rundkjøring. Det er dåp av førstegangsreisende korpsmedlemmer. Syv-åtte "nye" medlemmer måtte ned på huk og svelge et glass med sterk drikke og få en skvett kaldt vann med is i nakken. Ganske fornøyelig å se på for dem som er døpt for lengst. Utover kvelden ble korpsets medlemmer mer eller mindre tilfeldig spredt rundt om på forskjellige, men hyggelige puber blant annet (for det meste :-). Nok en trivelig avslutning på en solrik og varm Dublin dag.

Søndag 27. mai

Rent musikalsk ble denne søndagen turens høydepunkt. Formiddagen var fri og vi hadde god tid til å samle krefter og inspirasjon til korpsets siste konsert i Dublin. St. Stephens Park ligger strategisk til i enden av en av de store gågatene i byen. Denne velstelte og idylliske parken var full av mennesker som satt og lå på plenene og koste seg med og uten god mat og drikke. Det virket som de også koste seg med musikken fra et norsk amatørkorps. Folk lyttet og klappet - og enkelte beveget seg til rytmene fra musikken. Hyggelig!

Dirigent Tormod Wergeland i sommerlig dirigentantrekk loste korpset trygt gjennom et publikumsvennlig konsertprogram som ble tatt godt i mot av solbrente dublinere

Siste kveld med gjengen stod i den irske musikken og dansens tegn. Utenfor Dublin ligger puben The Merry Ploughboy og samler hver kveld store turistgrupper til irsk mat og drikke, krydret med levende sang og musikk fra dyktige musikere og dansere. Musikerne var visstnok også eiere av stedet og hadde derfor all grunn til å yte sitt beste. Det gjorde de, og spesielt imponerte en rund og trivelig kar som trakterte banjo og bodhran tromme på enestående vis.

For fjerde gang i løpet av turen fikk vi servert en typisk irsk eplekake/pai med krem/is som var ganske god, men servert en til to ganger om dagen ble i meste laget. Det er likevel bare litt pirk, i forhold til en festaften med god musikk og "riverdance". Mette og fornøyde ble vi kjørt tilbake av en bussjåfør som var langt mer pirkete på egne og bussens vegne. Vel tilbake på hotellet var mange ikke mer mette og utørste enn at en liten tur på den lokale puben kunne passe før sengetid, eller?

Mandag 28. mai

Hjemreise i to puljer. Den første gruppen reiste avgårde på formiddagen og med direktefly landet disse fornøyde på Gardermoen ved firetiden på ettermiddagen. Gruppe to reiste hjemover først utpå ettermiddagen. Denne gjengen måtte dessuten via København og fikk først norsk jord under føttene ved midnattstider. De var like fornøyde med turen som den første gruppen, bare litt trøttere. Til gjengjeld fikk de mer tid i Dublin og noen benyttet denne tiden til et besøk på Guiness bryggeriet.

Ja, nevnte vi at alle var enige om at dette hadde vært en fin tur!

"Alive-a-live-oh,

Alive-a-live-oh",

Crying "Cockles and mussels, alive alive oh".

She was a fishmonger,

And sure 'twas no wonder,

For so were her mother and father before,

And they each wheeled their barrow,

Through streets broad and narrow,

Crying, "Cockles and mussels, alive, alive oh!"

(refreng)

She died of a fever,

And no one could save her,

And that was the end of sweet Molly Malone.

Now her ghost wheels her barrow,

Through streets broad and narrow,

Crying, "Cockles and mussels, alive, alive oh!"

(refreng)

Dublins uoffisielle hymne