Jubileumstur til Østerrike 2010

Musikk er en måte å puste på

 

Søndre Nittedal Veterankorps

Informasjon

1

Husk kontingenten

Kontingenten betales så snart som mulig etter semesterstart til Søndre Nittedal Veterankorps

Kontonr. 1602 47 53119

Beløp: 1000 kr

2

Grasrotandelen

Støtt korpset gjennom Norsk Tipping

og Grasrotandelen. Mer info HER

3

Facebook

Søndre Nittedal Veterankorps finner du også på Facebook

Webkontakt for Søndre Nittedal Veterankorps

Jarle Henningsen Aga

jaedvara@online.no

Jubileumstur til Østerrike 2010

 

Søndre Nittedal Veterankorps’ jubileumstur til Alpeland

Avreise og ankomst – torsdag 20.05

Pinsen står for døren. Det er to år siden forrige utfart, så tradisjonen tro er medlemmene i Veterankorpset mer enn klare for nok en kulturell utveksling i regi av Sabra Tours musikkreiser. I tillegg feirer Veteranene femtenårs-jubileum i år, og det er vel verdt solid markering.

Som alltid er stemningen upåklagelig like fra innsjekkingen på Gardermoen, for dette er en gjeng i harmonisk samklang uansett arena! Målet for reisen er Zell am See i Østerrike dit vi befordres med buss etter myk landing i München. Vår kunnskapsrike reiseleder, Helge Wilter, har slått følge fra Oslo. Han øser raust av kunnskapene om landskap og maleriske Dorf’er underveis.

-Se der! peker han oppglødd idet vi farer gjennom skøytebyen Inzell. Jo da, praktanlegget virker lovende og vil nok sikre mange idrettsbragder framover. Ved Steinpass krysser vi grensen mot Østerrike. Værgudene har vendt oss ryggen, men tross skodde og yr framstår naturen eventyrlig vakker, hist og her med innsmett av husklynger i karakteristisk tyrolerstil og omgitt av velstelte hager.

Flere mil og noen timer senere ankommer vi endelig byen som ble grunnlagt av munker i år 743, derav navnet Zell som betyr munkecelle, fritt oversatt et ”bosted” ved innsjøen Zellsee. Sentrumsbebyggelsen brer seg sjenerøst langs en odde ved sjøens vestre bredd, men vi skal videre til bydelen Schüttdorf utenfor selve bykjernen.

Vertskapet på ”Gasthaus Schütthof tar imot oss med velment ”Grüss Gott” og har imponerende kontroll på logistikken. Her skal det bli godt å bo. Etter et solid måltid står det den enkelte fritt å pleie sosial omgang med musikkfeller eller trekke seg tilbake til ”cellen” der tunge klokkeslag fra bydelens kirke varsler kvarter og timer i søvndyssende klanger.

Historisk sus av storhet og uhygge – fredag 21.05

Korpsmedlemmene har sett fram til dette, et av reisens desiderte høydepunkter. Dagsturen går nordover til Tyskland igjen, men dreier øst denne gang, mot Berchtesgaden. Værgudene er fortsatt i slett lune. En blytung himmel truer forhåpningene om utsyn mot blåner og juv som etter sigende skal få det til å svimle!Josie, vår sprudlende sjåfør, frakter reisefølget trygt i retning Obersalzberg der bussen blir erstattet av et befordringsmiddel spesialkonstruert for de steile stigningene opp til en av verdenshistoriens mest spektakulære høyder. Men først noen ord om stedet hvor vi stanset før siste oppstigning.

Obersalzberg var en gang befolket av bønder som ifølge reiselederen ble fordrevet fra landsbyen i løpet av tjuefire timer. Uansett, med ulike midler tiltvang Adolf Hitler og hans menn seg området og bygde sommerboliger som etter hvert utgjorde et toppsikret område, Führersperrgebiet”, med underjordiske ganger, underjordisk skytebane, sykehus og konferansesal. Mang en beslutning ble fattet her under annen verdenskrig, og Hitlers dager kunne like gjerne ha endt i hans vel bevoktede ”Berghof” som bunkeren i Berlin. Etthundreogtjuefire meter tunnel til fots inn i fjellet Kehlstein, deretter etthundreogtjuefire effektive heismetre til værs. Så er vi der. I Adolf Hitlers Ørnerede. I dag en kafeteria, gigantisk peis, heiser, nødvendige fasiliteter, souvenirbutikk og utsiktpunkter.

Og man undrer, hva skulle han med dette, gitt i femtiårsgave av Martin Bormann? For

Hitler led av ekstrem høydeskrekk og besøkte anlegget kun to-tre ganger. Ørneredet står igjen som et historisk monument og eneste synlige påminnelse om Førerens tilstedeværelse etter de alliertes bombing av Obersalzberg. En siste kikk fra platået i det tåken letter avslører noe av utsynet, definitivt ingen nytelse for en med høydefobi!

Tilbake til Østerrike og konsert i Kitzbühl

Etter lunsj returnerer bussen mot Steinpass, men fortsetter i sørvestlig retning til alpinbyen Kitzbühl som befinner seg mellom tre store fjellmassiver. Byen har beriket seg

på malmen i bergene og tar hyppig imot kongelige prominenser, verdenskjente idrettsstjerner og ”jet-settere” som tiltrekkes av hverandre, det berømte Hahnenkamhenget og byens særegne sjarm.

 

Endelig og omsider skal Veterankorpset få oppvise noen avsine kunster. En folketom passasje fylles raskt når ”Semper Fidelis” gjaller mellom husveggene i den vesle gatestubben så damene på uteserveringen tar fram dansefoten og vugger i takten. Begeistringen tiltar gjennom Anne Marit Harbeks innlevende trompetsolo og fortsetter med tonene fra Stig Harald Sundquists altsaxofon og Gro Iversens trillende tverrfløytespill. Publikum setter tydeligvis pris på korpsets opptreden, for etter sluttakkordene klapper de velvillig inntil byvandrerne innser at konserten ubønnhørlig er over og de vandrer videre mellom smale smug.

-Kom igjen! Helge reisesjef leder an til en snau men uhyre interessant omvisning i denne middelalderbyen som man lett kan forelske seg i og hvor vi gjerne skulle ha tilbrakt nok en time.

I følge tradisjonen er det på høy tid med vår ”trerunders”. For den uinnvidde handler det om å finne en stor og fet rundkjøring og dernest overtale sjåføren…Josie er straks med på notene og sirkler lydig gjennom de obligatoriske tre rundene mens passasjerene tar bølgen under støyende jubel. På vårt Gasthof i Zell blir kvelden avrundet med ytterligere ”seremoniell” om enn av noe yngre dato: Høytidelig dåp av korpsets siste tilskudd, som blir utholdt med imponerende fatning av nykommerne.

Denne glade gjengen var med på tur i 2010

Konsert i Zell am See – lørdag 22.05

Han svinger henne elegant over steinhellene. Jo da, man er i valsens hjemland, må vite!

Etter morgenøvelsen har følget tatt oppstilling på markedsplassen midt i byen. ”Spanish Flea”, ”Maple Leaf Rag ” og ”The Wall Street Rag” er bare noen av dagens framføringer fra korpsets samlede repertoar. Det spenner vidt og i ulike stilarter, alt fra forventede marsjer til melankolske toner, eller hissende bossanovarytmer som trigger en danseglad mann til livsglad utfoldelse midt på markedsplassen en lørdag

formiddag.

 

Gruppen har fri resten av dagen – og ender som alltid i samlet tropp. Vi bringer

storsmilet fram hos restauranteieren når alle tretti benker seg ved langbordet til etterlengtet pizzalunsj.

 

Tilbake på Gasthofet er musikantene fortsatt spillesugne og blir enige om nok en gjennomkjøring av spilleprogrammet, ikke minst fordi morgendagens program byr på store utfordringer. Men innen øvelsen får gruppen en festlig bonusopplevelse ved synet av staute menn i full tyrolermundur som avspiller en sin hyllest til brudeparet

Astrid og Michael utenfor Stadtpfarrkirche Schüttdorf, som er vår neste konsertarena

 

 

Fra sakral morgen til tyrolerfest – søndag 23.mai

Du verden! Plakaten ved inngangen forkynner i prangende skrift og fotografi av Veterankorpset at kirkelyden kan imøtese storfint besøk denne søndagsmorgenen.

Kirken er av nyere dato. Moderne arkitektur preger hele kirkerommet men ivaretar alle tradisjonelle elementer i sober eleganse. Fra inngangspartiet og skålen med vievann, skrår gulvet svakt nedover mot alteret som er bygd i robust stein liksom altertavler og prekestol. Her er glassmalerier gnistrende opplyst av dagslyset, ikoner i vakker

forgylling, kraftige søyler behengt med utskårete trefigurer. Og langs høyre langvegg dominerer barnekunsten med sola som hovedmotiv. Kunstnerne og motivet er ikke tilfeldig. Fruen i den italienske familien Litani, eierne av vårt losji, bedrev utstrakt humanitært arbeid for barn og unge i menigheten. Hun var aktet og elsket og ble minnet med en barnegudstjeneste ved sin død som innbyggerne i Schütteldorf fortsatt har i frisk erindring.

Klokka er ni når Veterankorpset lar tonene til ”Vitae Lux” strømme fra galleriet i det

presten Rupert Reidl leder an prosesjonen, tett fulgt av ni høytidsstemte jenter og gutter i lyse kjortler. Inntrykket beveger i all sin enkelhet.

Den neste timen er man tilhører og tilskuer til et kirkelig seremoniell i perfekt harmoni med korpsets musikalske utvalg, som ”Lascia” og ”Visa från Utanmyra” innen dirigent

Tormod tar sikker føring på baryton i ”Peace” senere fulgt av ”Tir´Na Noir” og Stig Haralds altsax.

Uansett livssyn blir det enminnerik opplevelse for korpsmedlemmene – og garantert også for menigheten. For etter messens offisielle ”program” inkludert nattverden, forkynner presteassistent Johannes Dürlinger at gjestene fra Norwegen har et par ekstra innslag å by på. Og se, sannelig livner det til langs benkeradene når Veterankorpset stemmer i med henholdsvis ”St. Thomas” og ”Sir Duke”, mildt sagt uventede rytmer her i det sakrale rommet. Men etter de vippend skotuppene å dømme og de påfølgende klappsalvene, har dirigenten truffet godt med sine musikkvalg. Noe ikke minst Dürlinger bekrefter under kirkekaffen der vi blir mottatt med entusiasme og nødes med alskens godsaker.

Vennligheten her er slett ikke enestående. Folk hilser og utviser en høflighet og respekt som varmer langt inn i sjelen.

 

Musikantene får ikke hvile lenge på laurbærene. –Opp og skift og still presis! Helge vil ha oss med på nok en fjelltur, til en av toppene vest for Zell. Veteranene myldrer ut av

bussen og sikter mot heisene under rappe kommentarer til en og annen som gruer for høyden. Men alle er med. Selvsagt. Etter suksessen i kirken rir man på euforien, ja selv helt opp til Schmittenhöhe > som rager 1968 m .o.h. Utsynet er overveldende og nesten surrealistisk der følget stirrer ut fra gondolene som siger sakte mot det blå. Her ser man beitende buskap i nær loddrette gressganger, tyrolerhus som klorer seg fast i stupbratte lier. Det eneste vi mangler nå er alpehorn og jodling for å gjøre idyllen komplett.

 

Men det skal skje om enn ikke riktig ennå. Ikke før vi har fått med oss turen på Zellerseeog flere uforglemmelige inntrykk av landskapet. Ikke før vi har tatt

oppstilling under Tom Arne Labergs kommando, på to rekker i stram marsjtakt

gjennom hovedgaten der forfjamsede tilskuere bifaller spontant. Nei, ikke før kvelden

siger på og vi befinner oss inne på Romantik Hotel. Først da er tiden inne for heftige

tyrolersprell.

Tross tett reiseprogram har de handlelystne ervervet seg nye skatter, og dette er den perfekte anledningen til å framvise anskaffelsene av Lederhosen og tyrolerdrakter som

pryder mang en korpsmusikant denne siste kvelden. En lokal gruppe av kvinnelige

og mannlige dansere presenterer festlige krumspring, sprett og klokkespill før de fanger inn Veteranene til løyer på dansegulvet. Østerrikerne blir en smule befippet når gjestene nødes til å prøve ut alpehornet som løftes inn. Er det noe Veteranene mestrer, er det vel å blåse rent og kraftig! Og den berømmelige jodlingen som man skulle tro utgjorde langt større utfordringer? Det blir e fornøyelig seanse når de utvalgte entrer benken. Hvilken lungekapasitet og kreativt kroppsspråk!

En vellykket kveld avrundesmed feiringen av Veterankorpsets nybakte attenåring. – Morsomt at du valgte oss, og bevar spillegleden i deg, hilser korpsets eldste, Jan, ved

gaveoverrekkelsen. Ja, gjør han dét, er han garantert varig ungdom langt inn i alderdommen!

Neste morgen siger sannheten innover oss idet vi passerer skjønn Walchsee. Det er

over. Takk Sabra Tours for utmerket opplegg. Og takk, Helge, som har loset oss punktlig og trygt på ferden. Men, vi har jo ikke sett mer enn en brøkdel av dette vakre landet.Stemmen hvisker i øret: Vi kommer igjen!

 

Wiederschauen Österreich